Duket for maktkamp
VAKUUM: Etiopias statsminister, Meles Zenawi, styrte
landet med jernhånd. Han etterlater seg flere konflikter som ulmer under
overflaten.
Etter å ha vært borte fra offentligheten i over to måneder
erklærte en regjeringstalsmann i går at Etiopias øverste leder, Meles Zenawi,
hadde dødd «brått» av en infeksjon. Mye makt var samlet på Meles’ hender, og nå
fryktes det at etterfølgeren ikke vil klare å kontrollere landets mange interne
stridigheter.
- Bare på den korte tida Meles har vært borte, har vi sett flere tilfeller av dårlig håndtering av interne stridigheter. Forsøk på standardisering av den islamske trosretningen i Etiopia og framferden i flyktningproblematikken i landet kan være symptomatisk for hva som måtte komme, sier Stig Jarle Hansen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitet i Ås, til Klassekampen.
Man vet lite om hva som vil skje i Etiopia framover, og det er langt fra klart hvem som vil ta over for Meles, mener han.
- Fungerende statsminister Haile Mariam Desalegne er definitivt en sterk kandidat til å overta, men også visestatsministeren kan være aktuell. For utenforstående kan denne prosessen virke forvirrende grunnet tradisjonen for hemmelighold rundt maktforhold og innad i partiet, sier Hansen.
Vekst og Vesten
Meles Zenawi var president i Etiopia fra 1995 da han ble valgt under tvilsomme omstendigheter. Han sikret seg gjenvalg to ganger, i 2005 og 2010, men heller ikke da var menneskerettighetsgrupper og demokratiforkjempere imponert.
Spesielt de siste ti årene har landet hatt en sterkt vekst i økonomien. Åpning for utenlandske investeringer gjorde landets statsminister til en populær mann i Vesten, selv om han aldri danset etter noens pipe.
- Etiopia har aldri vært noen nikkedokke for USA. De har vært veldig flinke til å manipulere Vesten, og jeg vil si at vi har vært svært naive. Man har sett seg blinde på veksttall og latt det etiopiske regimet fortsette, forklarer Hansen.
- Nå har man en ny mulighet med tanke på demokratisatsing. Man vet jo ikke hva som vil skje, men nå burde vi være proaktive og snakke med kandidatene for å forme de i demokratisk retning. Jeg sier burde, for jeg tror ikke at det kommer til å skje.
Hansen, som er ekspert på forholdene rundt Afrikas horn, sier at demokratiske reformer har funnet sted, men at Etiopia likevel ikke kan kalle seg noe demokrati.
- Meles var relativt liberal, sett i en etiopisk kontekst. Han var fremdeles en diktator, mener Hansen.
Etiopia har mottatt mye bistandshjelp fra Vesten, og Norge økte sine bidrag fra 200 til 550 millioner kroner i år. Samtidig har man sett en flyktningstrøm av folk som har søkt opphold som politiske asylanter. Norge skrev tidligere i år en gjensendingsavtale for disse med Meles.
Invasjon
Etiopia har til tider hatt anstrengte forholdt til sine naboland. Eritrea løsrev seg fra sin store nabo i vest i 1991. Tidligere i år gikk Etiopia inn i landet med militære styrker for første gang siden 2000. De har også vært flere ganger inne i Somalia for å slå ned på væpnede islamister.
Ifølge NTB ble Meles’ bortgang kommentert slik av en talsmann for al-Shabaab-militsen i Somalia:
- Vi er svært glade for at Meles er død. Etiopia vil med sikkerhet bryte sammen.
Mektig hær
- Meles har bygget opp en sterk stat og har Øst-Afrikas sterkeste hær. Men hans personlige kontroll over hæren har fått kritikk fra demokratiforkjempere, forteller Hansen.
- En kan ikke utelukke at hæren krever makt i landet, men i Etiopia har man tradisjonelt sett hatt en sterk tradisjon for respekt for autoriteter og hæren har stått samlet med Meles’ parti. Jeg vil si at væpnet kamp fra opposisjonen er meningsløst nå fordi hæren er så sterk.
- Bare på den korte tida Meles har vært borte, har vi sett flere tilfeller av dårlig håndtering av interne stridigheter. Forsøk på standardisering av den islamske trosretningen i Etiopia og framferden i flyktningproblematikken i landet kan være symptomatisk for hva som måtte komme, sier Stig Jarle Hansen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitet i Ås, til Klassekampen.
Man vet lite om hva som vil skje i Etiopia framover, og det er langt fra klart hvem som vil ta over for Meles, mener han.
- Fungerende statsminister Haile Mariam Desalegne er definitivt en sterk kandidat til å overta, men også visestatsministeren kan være aktuell. For utenforstående kan denne prosessen virke forvirrende grunnet tradisjonen for hemmelighold rundt maktforhold og innad i partiet, sier Hansen.
Vekst og Vesten
Meles Zenawi var president i Etiopia fra 1995 da han ble valgt under tvilsomme omstendigheter. Han sikret seg gjenvalg to ganger, i 2005 og 2010, men heller ikke da var menneskerettighetsgrupper og demokratiforkjempere imponert.
Spesielt de siste ti årene har landet hatt en sterkt vekst i økonomien. Åpning for utenlandske investeringer gjorde landets statsminister til en populær mann i Vesten, selv om han aldri danset etter noens pipe.
- Etiopia har aldri vært noen nikkedokke for USA. De har vært veldig flinke til å manipulere Vesten, og jeg vil si at vi har vært svært naive. Man har sett seg blinde på veksttall og latt det etiopiske regimet fortsette, forklarer Hansen.
- Nå har man en ny mulighet med tanke på demokratisatsing. Man vet jo ikke hva som vil skje, men nå burde vi være proaktive og snakke med kandidatene for å forme de i demokratisk retning. Jeg sier burde, for jeg tror ikke at det kommer til å skje.
Hansen, som er ekspert på forholdene rundt Afrikas horn, sier at demokratiske reformer har funnet sted, men at Etiopia likevel ikke kan kalle seg noe demokrati.
- Meles var relativt liberal, sett i en etiopisk kontekst. Han var fremdeles en diktator, mener Hansen.
Etiopia har mottatt mye bistandshjelp fra Vesten, og Norge økte sine bidrag fra 200 til 550 millioner kroner i år. Samtidig har man sett en flyktningstrøm av folk som har søkt opphold som politiske asylanter. Norge skrev tidligere i år en gjensendingsavtale for disse med Meles.
Invasjon
Etiopia har til tider hatt anstrengte forholdt til sine naboland. Eritrea løsrev seg fra sin store nabo i vest i 1991. Tidligere i år gikk Etiopia inn i landet med militære styrker for første gang siden 2000. De har også vært flere ganger inne i Somalia for å slå ned på væpnede islamister.
Ifølge NTB ble Meles’ bortgang kommentert slik av en talsmann for al-Shabaab-militsen i Somalia:
- Vi er svært glade for at Meles er død. Etiopia vil med sikkerhet bryte sammen.
Mektig hær
- Meles har bygget opp en sterk stat og har Øst-Afrikas sterkeste hær. Men hans personlige kontroll over hæren har fått kritikk fra demokratiforkjempere, forteller Hansen.
- En kan ikke utelukke at hæren krever makt i landet, men i Etiopia har man tradisjonelt sett hatt en sterk tradisjon for respekt for autoriteter og hæren har stått samlet med Meles’ parti. Jeg vil si at væpnet kamp fra opposisjonen er meningsløst nå fordi hæren er så sterk.
No comments:
Post a Comment